Generativ Kunst

Christian Blandhoel er en kunstner som tror på interaktivitet, generativ kunst og å nære andres utrykk og publikum sitt bidrag. Han forteller at han har en historie. 

– Mitt perspektiv er ensomhet og flukten fra dette livet jeg har levd og det er blitt til kunsten jeg produserer og utstillingen du møter hos Ås kunstforening, sier Blandhoel. 

– Elementer fra mitt tidligere kunstnerskap er også til stede i denne utstillingen, som mine Fuckbears, som i 2022 var utstilt i sin helhet på Nasjonalmuseet. Eller gitarene og ombygde instrumenter, et konsept lånt fra mitt Støybibliotek og My first recordlabel utstillingen hvor jeg lager instrumenter til bruk for publikum til å kunne skape ny musikk på tvers av instrument disiplin og ferdigheter, interaktive og generative kunstprosjekter.

Blandhoel forteller at kunst er en stafettpinne, vi inspirerer og aktiviserer hverandre. 

– Kunst historien er full av kunst som refererer annen kunst og raffinerer tema som berøres og utfylles av andre kunstnere opptil generasjoner senere, kunst er ikke statisk eller stagnerer, men utfordrer i bølger og bevegelser til å utvikle nytt språk og ny verdensanskuelse for en tid som er mer mottakelig eller klar for et utrykk og perspektiv. I dette ligger det en forståelse at i publikum finnes det personer som søker tillatelse til å skape og utrykke seg, og det er nettopp hva interaktiv og generativ kunst tilbyr, en invitasjon, sier han. 

Empatisimulatoren sin drøm og potensiale, er at andre i lik situasjon kan bruke dette konseptet videre til å lage ny og viktig kunst og aktivisme om et bedre liv og vise nye perspektiver.

Empatisimulator  

Kunstnerens egenpresentasjon av utstillingen: 

Pedagogikk som kunst
En empatisimulator er et reelt pedagogisk verktøy, ofte bestående av vektdrakt og rollespill, brukt for å gi behandlere, pleiere og pårørende innsikt i hvordan det oppleves å leve med sykdom og begrensninger – som i kreft- eller geriatrisk simulering. Gjennom simulert sykdom åpnes det for læring basert på empati og innlevelse.

Empatisimulator som kunstprosjekt tar utgangspunkt i denne pedagogiske modellen, og retter den mot NAV og politiske beslutningstakere. Prosjektet søker å fremme omsorg og forståelse for syke og økonomisk sårbare mennesker, og undersøker holdninger til dem som rammes av systemiske strukturer. Det tematiserer også hvordan slike strukturer kan oppleves som en kollektiv og systemisk marginalisering.

Hvordan det er å være noen andre
Utstillingen er en kunstnerisk bearbeidelse av en 25 år lang livserfaring med sykdom, fattigdom og møter med hjelpeapparatet. Det er en personlig historie som kulminerte i resignasjon – men som også ble utgangspunktet for å formidle erfaringene videre.

Ved å slutte å kjempe i tradisjonell forstand og i stedet fortelle historien gjennom kunst, oppsto denne utstillingen. Den er et forsøk på å gi innsikt i hvordan det oppleves å bli presset av systemer som i utgangspunktet er ment å hjelpe.

Utstillingen som empati-verktøy
Utstillingen består av skulpturer, dioramaer, rekvisitter og malerier, og fungerer som et opplæringsverktøy i empati. Den er særlig rettet mot politikere, offentlig ansatte og personer uten erfaring med livsbegrensende sykdom, sosial mistillit eller fattigdom.

Den utforsker hvordan det er å leve med konstant usikkerhet, frykt og mangel på fremtidshåp.

Å vandre i fremmede sko
Prosjektet tar utgangspunkt i en lang sykdomshistorie og erfaringer med et støtteapparat som ofte oppleves som motarbeidende snarere enn støttende. Dette har ført til en utmattende kamp for å overleve.

Utstillingen fungerer ikke bare som et empati-verktøy, men også som en konsekvensanalyse av maktstrukturer: statsmakt, voldsmakt, avmakt, «NAV-makt», individmakt og skjønnsmakt.

Kunst som ytringsrom
Kunst har ofte større ytringsrom enn tradisjonelle kanaler som leserinnlegg og taler. For mennesker med begrenset mobilitet og livsutfoldelse blir deltakelse i protester og demonstrasjoner vanskelig, og mange lever i frykt for å miste de få ytelsene de er avhengige av.

Empatisimulatoren er derfor både et kunstverk og et verktøy – en modell som andre kan videreutvikle. Den søker å bidra til refleksjon og avlæring av umenneskeliggjørende holdninger i offentlige institusjoner og blant enkeltpersoner.

Et utvidet prosjekt
Mens kunst ofte enten underholder eller inspirerer til ettertanke, har Empatisimulator som mål å være noe mer handlingsrettet.

Prosjektet inkluderer også en digital plattform hvor andre NAV-brukere kan uttrykke seg, hvordan kunst og musikk deles som direkte ytringer til politikere og NAV.

• Instagram
• Bandcamp

Om Christian Blandhoel

Christian Blandhoel (født 1976) er en norsk samtidskunstner og musiker basert på Langhus. Han er kjent for et utforskende og ofte grenseoverskridende kunstnerskap som kombinerer visuell kunst, lyd og performance på uventede måter.

Blandhoel arbeider med et bredt spekter av uttrykksformer. Han lager både malerier, installasjoner og performative verk som utfordrer publikums forventninger. I mange av arbeidene hans møtes det lekne og det urovekkende, noe som skaper sterke visuelle og følelsesmessige inntrykk.

Et av hans mest kjente prosjekter er installasjonen «FuckBears», som ble vist ved Nasjonalmuseet. Verket består av nærmere 60 modifiserte kosedyr med menneskelignende ansikter og groteske detaljer. Installasjonen vekker både fascinasjon og ubehag, og er et tydelig eksempel på hvordan Blandhoel utfordrer grensene for hva kunst kan være.

I tillegg arbeider han med å bygge og modifisere gitarer. Disse instrumentene fungerer ikke bare som musikkinstrumenter, men også som kunstobjekter. Han bruker dem ofte i støymusikk, der lyden kan være like eksperimentell som det visuelle uttrykket.

Som musiker er Blandhoel aktiv i noise-rock-bandet Hello Friend. Han er kjent for energiske og visuelle opptredener, der han ofte opptrer iført et stort bamsekostyme. Dette forsterker det absurde og lekne preget som også kjennetegner kunsten hans.

Blandhoel er også initiativtaker til festivalen NYFOLKEMUSIKK. Festivalen har fokus på improvisert musikk og sjangeroverskridende samarbeid, og gir rom for kunstnere som ønsker å utforske nye uttrykk.

Han deltar jevnlig på arrangementer som Oslo Open. Han har atelier i Langhus. 

Gjennom sitt arbeid utfordrer Christian Blandhoel etablerte normer innen kunst og musikk. Han skaper opplevelser som både provoserer, engasjerer og inviterer publikum til å tenke nytt om hva kunst kan være.