Kunstnerens egen beskrivelse

Jeg er født på Lillehammer i 1955 og vokste opp i nærheten av Søndre Park og Maihaugen. Jeg flyttet fra byen da jeg var ni år, og har i ettertid erkjent savnet og tapet av kjente steder fra barndommen. Skjønnheten fra parken festet seg som sanselige minner. Kanskje har dette dannet grunnlaget for min interesse for blomster og planteliv?

Planter er mitt livs univers og en kilde til skjønnhet, sanselighet, kunnskap og materiale for utforsking. Min samfunnsinteresse gjør at jeg er bekymret for hvordan kunnskap om og nærhet til naturen er forringet, etter hvert som natur går tapt og elever ikke lenger lærer navn på blomster og trær. Hvordan skal kommende generasjoner kunne ta vare på naturressurser og fatte viktige beslutninger når kunnskapen om plantearter og natur ikke er til stede? Kunnskap om bruk av nyttevekster burde vært en del av samfunnets beredskap.

Mitt fokus er å se naturens ressurser og finne nye metoder som motvekt til bruk-og-kast-samfunnet. Dette gir både bærekraft og dypere mening. Kanskje kunne Arts and Crafts-bevegelsen fra England (1860–1910) gjenoppstå, hvor kunsthåndverk og menneskets skaperkraft igjen får en sentral rolle?

Interessen for naturen som ressurs startet tilfeldig da jeg var 15 år og fant en bok om husstell fra 1930-tallet på et loppemarked. I boken fant jeg oppskrifter på plantefarging. Dette ble en åpenbaring og ga meg innsikt i at planter også kunne være til nytte og bruk. Et nytt univers åpnet seg og fikk stor betydning for mitt videre kunstneriske arbeid. Interessen for botanikk og nyttevekster utviklet jeg gjennom bøker og samtaler med min bestefar, som var lokal folkekunstner fra Alvdal.

Han var også opptatt av historie og mytologiske fortellinger. Planter har gjennom tidene hatt stor betydning som motiv i kunst og dekor, og som symboler for beskyttelse, hell og lykke. Kunsthistorien viser mange referanser til bibelhistorien, hvor planter representerer ulike skikkelser og betydninger. Bokserien Blomstervandringer av Harriet Hjorth, med tegninger av Kaj Beckman, har hatt stor betydning for meg. Hvert år vender jeg tilbake til disse bøkene når plantene igjen spirer etter vinteren.

All denne kunnskapen bearbeides og lagres som et kildemateriale som kan hentes frem både intuitivt og bevisst. I mange år malte jeg blomstermotiver og naturens kraft med akrylmaling. Etter hvert begynte jeg å stille spørsmål ved om dette var bærekraftig. Hvordan kunne jeg arbeide mer miljøvennlig, med planter som grunnlag?

Hver vår plukker jeg brennesleskudd, forveller dem og lager stuing. For fem år siden lot jeg brenneslevannet bli stående i kjelen. På impuls ønsket jeg å undersøke om plantefargen kunne feste seg på papir. Dette åpnet en ny retning.

Planter ble sanket, kokt og lagt i kar. Erfaringen fra tradisjonell plantefarging tok jeg med meg, men byttet ut garn med ulike papirtyper. Jeg oppdaget at fargen endret seg etter hvor lenge papiret lå i fargebadet: lyse og klare toner etter kort tid, og mørkere, mer mettede flater med avleiringer og mønstre etter dager og uker – naturens eget avtrykk.

Ved bruk av store dyptrykksark tåler papiret lang tid i vann. Etter tørking bearbeides det videre, enten som todimensjonale naturbilder eller tredimensjonale former som sirkler og brettestrukturer. Papiret etterbehandles med gummi arabicum.

Mange av plantene jeg bruker betraktes som ugress – som høymol, brennesle og kanadagullris.