Om Debangona Paul

Debangona Paul er opptatt av de daglige forandringene omkring henne. Prosessen hun benytter for å skape bilder er forbundet med egne erfaringer, om endringer i objektene som er knyttet til henne. Det kan være det ytre landskapet, sosiale og politiske påvirkninger, og hennes egne minner.

Debangona Paul er utdannet ved Kunsthøgskolen i Oslo og  Visva-Bharati i India. Hun har hatt gruppeutstillinger i Galeriaasp i Krakow, hos Norsk Grafikere, Trafi Kunsthall og QSPA Gallery og Nandan Art Gallery i Kalabhavana, India. 

Hun har hatt soloutstillinger i Galleri Seilduken og Kunsthøgskolen I Oslo. Debangona Paul har fått prosjektstøtte fra Norske Grafikeres og Ann Margret Lindell 2022, Sverige og stipend fra Kulturrådet. Hun fikk Assam State Award ab Praful-la Dahanukar Art Foundation.

Jeg er fascinert av hvordan handlinger og tilstedeværelse skaper fysiske former. Derfor lager jeg kunstverk som dokumenterer følelser, bevegelser og avtrykk.

Kunstnerens egenomtale
Jeg er fascinert av hvordan handlinger og tilstedeværelse skaper fysiske former. Derfor lager jeg kunstverk som dokumenterer følelser, bevegelser og avtrykk.

I min kunstneriske praksis reflekterer jeg rundt hva materialitet er, og hva kropp er. Disse to er tett forbundet: hva man definerer som "kropp" handler om hvordan man ser på materialitet.

I arbeidet mitt skaper jeg intime relasjoner hvor fysiske og følelsesmessige fenomener knyttet til det utvidede grafikkfeltet blir uttrykt gjennom tekst, trykkinstallasjon og skulptur.

Våre kropper er fulle av spor av alt det materielle rundt oss og et resultat av sammenhenger vi ikke nødvendigvis er så bevisste på i vår hverdag. 

Jeg tenker på kroppen som et sted hvor materielle møter skjer; møter som endrer hva og hvem vi er. Jeg ville vise at bildet er langt mer kompleks: kroppene våre er systemer som er del av sosioøkonomiske systemer som påvirker oss materielt.

Landskapet rundt oss endrer seg betydelig, og sanseopplevelsen vår forandrer seg som del av dette. Slik undersøker jeg nettverk av erfaringer og følelser. Dersom minnene mine ikke knyttes og gis betydning gjennom ulike begrensninger, visner de bort. For å tydeliggjøre dette, har jeg i denne serien arbeidet med treskjæring som en viktig teknikk for å gjøre sporene synlige.